Gå til hovedinnhold

Holship - EMK/ILO vs EU/EØS - hovedtema for ETUC

Europeisk fagbevegelse (ETUC) er denne uken samlet i Wien for å fastsette handlingsprogrammet for neste periode. Onsdag 22.5 var tariffavtaler og forholdet til faglige rettigheter hovedtema og diskusjonen var bl.a knyttet til de potensielle konflikter som kan oppstå mellom økonomiske- og faglige  rettigheter.




I sitt utkast til handlingsprogram fastslår ETUC grunnlaget for sitt arbeid og det heter bl.a:

«Promoting and defending human rights, which include labour and trade union rights has always been at the core of the ETUC’s priorities and actions.


Under samme punkt, til kravet om handlinger («action»), for kommende periode heter det bl.a. i utkastet til handlingsprogram (våre uthevinger): 



  • To continue to call on the EU institutions, and in particular the European Commission, to ensure that in the design, interpretation and implementation of EU legislation and policy in particular when launched under the European Pillar of Social Rights – those international UN, ILO and Council of Europe instruments are duly taken into account to avoid EU (case-)law and policies contradicting, restricting or adversely affecting the rights and principles recognised by those instruments to which the EU and/or Member States have signed up.



Det er en  klar linje fra vedtaket på LO Kongressens  2017 om å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskrettsloven til det vedtak som ETUC  nå er i ferd med å omforme til europeisk fagbevegelse sin politikk. De vedtak som ETUC treffer vil ha stor betydning for EUs politikk på området og det er ikke tilfeldig at tidspunktet for kongressen faller sammen med valget til Europa-parlamentet. 


På ETUC kongressen ble saken også tatt opp av LOs delegasjon på kongressen, i innlegget fra Peggy Hessen Følsvik. Det er anledning for medlemsstatene å inngi skriftlige innlegg i saker  for EMD, og i sitt innlegg oppfordret hun delegatene til å arbeide for at deres regjeringer gir sin støtte til LO og NTF sin klage i saken, se omtale på lo.no:

https://www.lo.no/hva-vi-mener/defs-kongressen/nyheter-fra-defs-kongressen/holship-saken-tema-pa-defs-kongressen/

SAMAK, Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité, har tilsvarende formuleringer som ETUC nå behandler, bl.a heter det fra SAMAK sitt årsmøte i Helsingfors:

«Laval-saken, og for Norges del Holship-saken, viser at det på noen områder kan oppstå et spenningsforhold mellom EU/EØS-retten og bruk av arbeidskamp. Denne problematikken kan varig bare ordnes opp i gjennom en sosial protokoll i EU, og hvor EU/EØS-retten presiserer at EMK/ILOs kjernekonvensjoner skal gis forrang hvis konvensjonene på noe punkt kolliderer med de fire friheter. Arbeidslivsreguleringen på EU-nivå må dessuten generelt utformes som mini- mumsregler uten å gripe inn i nasjonalstatenes handlingsrom hvis nasjonale myndigheter ønsker høyere beskyttelsesnivå enn det som er fastsatt på EU-nivå.».

I Norge har disse spørsmål særlig aktualitet bl.a som følge av Høyesteretts dom i Holship saken, som er klaget inn for Den Europeiske Menneskrettsdomstol (EMD), og Stortingets behandling av lovforslaget om å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. 

LO-advokatenes blogg har tidligere omtalt disse saken,  Holship saken for EMD, link:


Stortingets behandling av lovforslaget om  ILOs kjernekonvensjoner er omtalt her:



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nytt om Holship saken for EMD

Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken. LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD.  Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i EØS avtalen kan rettferdiggjøre inngrep i bruk av boikott som faglig aksjon. EMD sin behandling har også betydning for hvilket vern

Advokatenes fagdager - EØS og varsling i arbeidsforhold var tema.

Advokatenes fagdager gikk av stabelen 23-24 mai i Oslo. Fagdagene er årets store begivenhet for advokater og jurister fra hele landet. LO-advokatene Alexander Cascio og Katrine Rygh Monsen foreleste om nyheter i rettsutviklingen i EU / EØS, og reglene om varsling i arbeidsforhold.  De ferske lovforslagene som er fremmet i NOU 2018:6 (2017-2018) Varsling, verdier og vern, og  prp. 74 L (2018-2019) ble også behandlet:  NOU 2018:6 (2017-2018):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-6/id2593665/ Prop. 74 L (2018-2019):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20182019/id2639812/ LOs skriftlige innspill til komité behandlingen av varslingsreglene kan du lese her: https://lo-advokatene.blogspot.com/2019/05/lo-krever-varslingsombud-og.html Lovforslaget blir trolig vedtatt av Stortinget i juni 2019 og blir ett av flere tema som behandles på LO-advokatenes årlige seminaret for tillitsvalgte - den 17. september 2019. 

Dagpenger, endring i regelverket.

Departementet vurderer endringer i forskriftene om dagpenger, bl.a. perioden for opptjening av minsteinntekt og beregningsgrunnlaget for dagpenger. Mens det til nå har vært inntekt det siste avsluttede eller tre avsluttede, hele kalenderårene som har gitt opptjening, vil det etter forskriften være inntekten de siste 12 (ev. 36) månedene helt frem til søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Departementet har satt en så kort frist for innspill at det ikke har vært mulig for LO å sende saken på ordinær høring i forbundene.  LO skriver bl.a. i sitt høringssvar at endring av relevant inntektsperiode på ett år/tre år basert på siste avsluttede kalendermåned, vil bety at opptjeningsperioden normalt vil gå på tvers av kalenderåret. Den enkeltes mulighet for å kontrollere om beregningen er riktig vil forutsette kjennskap til inntekter på månedsbasis det siste året eller de siste tre årene med utgangspunkt i søknadstidspunktet.  LO påpeker at det vil være mer tungvint for d