Gå til hovedinnhold

Høyre og FrP vil ikke ta ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven.




Justiskomiteen behandlet nylig forslaget fra Arbeiderpartiet og LO-kongressen om å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven.

En lovendring vil bidra til å avklare at ILOs kjernekonvensjoner har en helt spesiell status og vekt i norsk rett, men Høyre og Frp forkastet forslaget.  

Medlemmene fra H og FrP mener forslaget er unødvendig fordi Norge har ratifisert ILOs kjernekonvensjoner og at Norge som stat er forpliktet etter konvensjonenes innhold. Det er klart misvisende:

ILO konvensjonene har mindre vekt enn konvensjoner som er tatt inn i Menneskerettsloven og ved konflikt med andre bestemmelser kan ILO konvensjonene derfor bli satt til side.  Det at Norge som stat er forpliktet etter ILO konvensjonene er heller ikke det samme som at private parter automatisk kan påberope seg rettighetene som følger av konvensjonene, noe Holship saken også illustrerer.  

Medlemmene fra Høyre og FrP erkjenner at ILO konvensjonene vil få økt vekt og betydning i norsk rett hvis de tas inn i Menneskerettsloven. De  mener likevel det er tilstrekkelig at "arbeidstakernes rettigheter i henhold til ILOs kjernekonvensjoner for alle praktiske formål er oppfylt".

Det er vanskelig å forstå hva Høyre og FrP legger i dette. Det har stor praktisk betydning å avklare om norske domstoler og myndigheter kan gripe inn i faglige rettigheter i større utstrekning enn det som følger av ILOs kjernekonvensjoner. Adgangen til å gripe inn i arbeidskamp er  spørsmål av stor praktisk betydning for norsk arbeidsliv, og berører grunnleggende faglige rettigheter.

Medlemmene fra Høyre og FrP viser videre til at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har lagt vekt på ILO-konvensjonen ved tolkningen av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK).  Høyre og FrP mener med andre ord at det bør være opp til domstolene, ikke Stortinget eller folkevalgte, å avklare  hvilken betydning ILO konvensjoner skal ha i norsk rett. 


Link til Stortingets behandling av lovforslaget her:



LO/NTF sin klage til EMD i Holship saken er omtalt her:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nytt om Holship saken for EMD

Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken. LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD.  Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i E...

Høyesterett - ny dom om endringsoppsigelse

Høyesterett avsa nylig en dom om endringsoppsigelse som gjaldt bestemmelsen i skipsarbeidsloven § 5-6, Denne bestemmelsen tilsvarer arbeidsmiljølovens § 15-7 og dommen har således også betydning for endringsoppsigelser utenfor sjøfartsforhold. Link til dommen her:     https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2019/mai-2019/hr-2019-928-a.pdf     Bakgrunnen for saken er at en overstyrmann ble degradert til førstestyrmann, ett nivå ned i stilling, uten vesentlig lønnsreduksjon. Degraderingen skjedde etter en ulykke på Hurtigruten og det ble lagt til grunn at ulykken fant sted som følge av alvorlige navigasjonsfeil. Høyesterett slår fast det selvsagte, at en slik degradering i stilling ikke kan gjennomføres innenfor arbeidsgivers styringsrett (avsnitt 45). Endringene ble fra Hurtigruten sin side også gjennomført som en oppsigelse fra stillingen som overstyrmann, men med tilbud om ny...

«Norsk arbeidsrett» av Jan Fougner

Universitetsforlaget og Jan Fougner lanserte forrige uke boken «Norsk arbeidsrett». Boka kretser rundt noen hovedspørsmål hvor forfatteren har markert seg med synspunkter som han til dels står ganske alene om, og som er kontroversielle. Selv om vi med tiden har fått en god del arbeidsrettslig litteratur, betydelig mer enn for bare 10-15 år siden, så er det en begivenhet når det gis ut en ny fagbok i arbeidsrett. Tittelen og omfanget på boken, lanseringen med over 100 inviterte gjester, og et panel med representanter fra Arbeidsretten, LO, NHO og BAHR, viser også at forlaget og forfatter har hatt store ambisjoner med boken. Det kreves store kunnskaper, disiplin og mye arbeid for å utgi en så omfattende bok. I invitasjonen til paneldeltakerne skriver forfatteren at betydningen av den norske modellen er viktigere enn noen gang, og at boka er en kjærlighetserklæring til tariffavtalene. Forfatteren vet selvsagt at tariffavtaler ikke springer ut av kjærlighet. Tariffavtaler...