Gå til hovedinnhold

Arbeidsskader - får ikke erstatning ved konkurs.


Dette innlegget er skrevet av vår LO-advokat i Bergen, Stig Åkenes Johnsen:


Ble påkjørt og lammet fra nakken og ned. Får ikke erstatning fordi bilens forsikringsselskap er konkurs".

De fleste av oss ferdes daglig i trafikken. En slik avisoverskrift ville antakelig fått mange til å reagere. Skal man ikke være sikret erstatning hvis man uforskyldt blir påført alvorlig skade etter en trafikkulykke? Dette er imidlertid realiteten for mer enn 300 arbeidstakere som er blitt skadet ved arbeidsulykker i Norge. Det er bare tilfeldigheter som gjør at trafikkofre ikke er blitt utsatt for det samme. Og stortingsflertallet viser ingen vilje til å gjøre noe med det.





Bakgrunnen for saken er konkursen i det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S 8. mai 2018. Selskapet hadde solgt rimelige yrkesskadeforsikringer til norske arbeidsgivere i mange år. Etter konkursen stoppet konkursboet alle utbetalinger til norske skadelidte. Alpha Insurance A/S var ikke medlem i den norske garantiordningen for skadeforsikring. 

Den danske garantiordningen har avvist ansvar for yrkesskadde i Norge. Om det blir noen penger igjen i konkursboet å fordele mellom de som har et erstatningskrav mot selskapet, vil kunne ta 5-8 år å avklare. I tillegg foreligger det to underrettsavgjørelser som slår fast at norske skadelidte må reise søksmål mot boet i Danmark, dersom det er uenighet mellom boet og den skadelidte om grunnlaget for erstatning, eller om hvor stor erstatning den skadelidte har rett til. Det er en fattig trøst for de skadelidte at Alpha var et dansk, og ikke et bulgarsk forsikringsselskap, det vil uansett være et uoverstigelig hinder for de fleste skadeliste å involvere seg i en rettsprosess mot et konkursbo utenfor Norge. 


Virkningene av Alpha-konkursen førte til at Arbeiderpartiet fremmet forslag i Stortinget om å styrke vernet for norske yrkesskadde. Stortingsflertallet, med regjeringspartiene i spissen,  vedtok nylig å ikke å ta forslaget til følge. Det var kanskje ikke overraskende at ikke alle elementene i forslaget ikke ble bifalt av stortingsflertallet. At ikke et samlet storting var enig om noen tiltak for å tette hullene i lovverket, er imidlertid helt uforståelig.

Yrkesskadeerstatning er en del av arbeidstakernes sosiale sikkerhetsnett ved yrkesskade. Etter Granavoldenerklæringen skal regjeringen "arbeide for at det sosiale sikkerhetsnettet styrkes". Det finnes ingen formuleringer i regjeringserklæringen som taler mot at regjeringspartiene skulle motarbeide nødvendige endringer i lovverket. Men som vi har sett i andre sammenhenger, bla innstrammingen av arbeidsavklaringspenger, følges ikke intensjonene opp i politiske vedtak. 

Under stortingsdebatten ble flertallets standpunkt begrunnet med at arbeidslivets parter ikke hadde omforente forslag til endringer, og at saken reiser vanskelige EØS-rettslige problemstillinger. Det er en ansvarsfraskrivelse og villedende argumentasjon. LO, NHO og Virke har hele tiden vært enig i at det må gjøres noe akutt med situasjonen, og har foreslått at utenlandske forsikringsselskaper må være tilsluttet den norske garantiordningen for å kunne selge yrkesskadeforsikringer i Norge. At det kan stilles slike krav til utenlandske selskaper, følger direkte av EU-direktiv, og er i tråd med hva finansdepartementet tidligere har uttalt.


LO setter inn ressurser på flere hold for å avhjelpe situasjonen for de av våre medlemmer som er rammet av Alpha-konkursen, og for å hindre at slike situasjoner skal oppstå på nytt. Den ene tingrettsavgjørelsen som avviser søksmål mot Alphas konkursbo i Norge, er anket til lagmannsretten, og vil om nødvendig bli prøvd for Høyesterett. Det er allerede reist søksmål mot konkursboet og mot et av selskapene som har formidlet forsikringer i Norge på vegne av Alpha Insurance AS. LOs juridiske avdeling vurderer fortløpende om det kan være andre som kan holdes ansvarlige for utbetaling av yrkesskadeerstatning til dem som er berørt av konkursen. Det er også tatt politiske initiativ til samarbeid med øvrige av arbeidslivets parter for å endre hullene i lovgivningene som har gjort at utenlandske forsikringsselskaper har kunnet selge yrkesskadeforsikringer i Norge uten noen sikring ved konkurs. I siste omgang er det likevel stortingsflertallet og regjeringen  som sitter med ansvaret, og uten lovendringer kan  tilsvarende situasjoner oppstå igjen. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nytt om Holship saken for EMD

Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken. LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD.  Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i E...

Høyesterett - ny dom om endringsoppsigelse

Høyesterett avsa nylig en dom om endringsoppsigelse som gjaldt bestemmelsen i skipsarbeidsloven § 5-6, Denne bestemmelsen tilsvarer arbeidsmiljølovens § 15-7 og dommen har således også betydning for endringsoppsigelser utenfor sjøfartsforhold. Link til dommen her:     https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2019/mai-2019/hr-2019-928-a.pdf     Bakgrunnen for saken er at en overstyrmann ble degradert til førstestyrmann, ett nivå ned i stilling, uten vesentlig lønnsreduksjon. Degraderingen skjedde etter en ulykke på Hurtigruten og det ble lagt til grunn at ulykken fant sted som følge av alvorlige navigasjonsfeil. Høyesterett slår fast det selvsagte, at en slik degradering i stilling ikke kan gjennomføres innenfor arbeidsgivers styringsrett (avsnitt 45). Endringene ble fra Hurtigruten sin side også gjennomført som en oppsigelse fra stillingen som overstyrmann, men med tilbud om ny...

«Norsk arbeidsrett» av Jan Fougner

Universitetsforlaget og Jan Fougner lanserte forrige uke boken «Norsk arbeidsrett». Boka kretser rundt noen hovedspørsmål hvor forfatteren har markert seg med synspunkter som han til dels står ganske alene om, og som er kontroversielle. Selv om vi med tiden har fått en god del arbeidsrettslig litteratur, betydelig mer enn for bare 10-15 år siden, så er det en begivenhet når det gis ut en ny fagbok i arbeidsrett. Tittelen og omfanget på boken, lanseringen med over 100 inviterte gjester, og et panel med representanter fra Arbeidsretten, LO, NHO og BAHR, viser også at forlaget og forfatter har hatt store ambisjoner med boken. Det kreves store kunnskaper, disiplin og mye arbeid for å utgi en så omfattende bok. I invitasjonen til paneldeltakerne skriver forfatteren at betydningen av den norske modellen er viktigere enn noen gang, og at boka er en kjærlighetserklæring til tariffavtalene. Forfatteren vet selvsagt at tariffavtaler ikke springer ut av kjærlighet. Tariffavtaler...