Gå til hovedinnhold

Arbeidsskader - får ikke erstatning ved konkurs.


Dette innlegget er skrevet av vår LO-advokat i Bergen, Stig Åkenes Johnsen:


Ble påkjørt og lammet fra nakken og ned. Får ikke erstatning fordi bilens forsikringsselskap er konkurs".

De fleste av oss ferdes daglig i trafikken. En slik avisoverskrift ville antakelig fått mange til å reagere. Skal man ikke være sikret erstatning hvis man uforskyldt blir påført alvorlig skade etter en trafikkulykke? Dette er imidlertid realiteten for mer enn 300 arbeidstakere som er blitt skadet ved arbeidsulykker i Norge. Det er bare tilfeldigheter som gjør at trafikkofre ikke er blitt utsatt for det samme. Og stortingsflertallet viser ingen vilje til å gjøre noe med det.





Bakgrunnen for saken er konkursen i det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance A/S 8. mai 2018. Selskapet hadde solgt rimelige yrkesskadeforsikringer til norske arbeidsgivere i mange år. Etter konkursen stoppet konkursboet alle utbetalinger til norske skadelidte. Alpha Insurance A/S var ikke medlem i den norske garantiordningen for skadeforsikring. 

Den danske garantiordningen har avvist ansvar for yrkesskadde i Norge. Om det blir noen penger igjen i konkursboet å fordele mellom de som har et erstatningskrav mot selskapet, vil kunne ta 5-8 år å avklare. I tillegg foreligger det to underrettsavgjørelser som slår fast at norske skadelidte må reise søksmål mot boet i Danmark, dersom det er uenighet mellom boet og den skadelidte om grunnlaget for erstatning, eller om hvor stor erstatning den skadelidte har rett til. Det er en fattig trøst for de skadelidte at Alpha var et dansk, og ikke et bulgarsk forsikringsselskap, det vil uansett være et uoverstigelig hinder for de fleste skadeliste å involvere seg i en rettsprosess mot et konkursbo utenfor Norge. 


Virkningene av Alpha-konkursen førte til at Arbeiderpartiet fremmet forslag i Stortinget om å styrke vernet for norske yrkesskadde. Stortingsflertallet, med regjeringspartiene i spissen,  vedtok nylig å ikke å ta forslaget til følge. Det var kanskje ikke overraskende at ikke alle elementene i forslaget ikke ble bifalt av stortingsflertallet. At ikke et samlet storting var enig om noen tiltak for å tette hullene i lovverket, er imidlertid helt uforståelig.

Yrkesskadeerstatning er en del av arbeidstakernes sosiale sikkerhetsnett ved yrkesskade. Etter Granavoldenerklæringen skal regjeringen "arbeide for at det sosiale sikkerhetsnettet styrkes". Det finnes ingen formuleringer i regjeringserklæringen som taler mot at regjeringspartiene skulle motarbeide nødvendige endringer i lovverket. Men som vi har sett i andre sammenhenger, bla innstrammingen av arbeidsavklaringspenger, følges ikke intensjonene opp i politiske vedtak. 

Under stortingsdebatten ble flertallets standpunkt begrunnet med at arbeidslivets parter ikke hadde omforente forslag til endringer, og at saken reiser vanskelige EØS-rettslige problemstillinger. Det er en ansvarsfraskrivelse og villedende argumentasjon. LO, NHO og Virke har hele tiden vært enig i at det må gjøres noe akutt med situasjonen, og har foreslått at utenlandske forsikringsselskaper må være tilsluttet den norske garantiordningen for å kunne selge yrkesskadeforsikringer i Norge. At det kan stilles slike krav til utenlandske selskaper, følger direkte av EU-direktiv, og er i tråd med hva finansdepartementet tidligere har uttalt.


LO setter inn ressurser på flere hold for å avhjelpe situasjonen for de av våre medlemmer som er rammet av Alpha-konkursen, og for å hindre at slike situasjoner skal oppstå på nytt. Den ene tingrettsavgjørelsen som avviser søksmål mot Alphas konkursbo i Norge, er anket til lagmannsretten, og vil om nødvendig bli prøvd for Høyesterett. Det er allerede reist søksmål mot konkursboet og mot et av selskapene som har formidlet forsikringer i Norge på vegne av Alpha Insurance AS. LOs juridiske avdeling vurderer fortløpende om det kan være andre som kan holdes ansvarlige for utbetaling av yrkesskadeerstatning til dem som er berørt av konkursen. Det er også tatt politiske initiativ til samarbeid med øvrige av arbeidslivets parter for å endre hullene i lovgivningene som har gjort at utenlandske forsikringsselskaper har kunnet selge yrkesskadeforsikringer i Norge uten noen sikring ved konkurs. I siste omgang er det likevel stortingsflertallet og regjeringen  som sitter med ansvaret, og uten lovendringer kan  tilsvarende situasjoner oppstå igjen. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nytt om Holship saken for EMD

Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken. LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD.  Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i EØS avtalen kan rettferdiggjøre inngrep i bruk av boikott som faglig aksjon. EMD sin behandling har også betydning for hvilket vern

Dagpenger, endring i regelverket.

Departementet vurderer endringer i forskriftene om dagpenger, bl.a. perioden for opptjening av minsteinntekt og beregningsgrunnlaget for dagpenger. Mens det til nå har vært inntekt det siste avsluttede eller tre avsluttede, hele kalenderårene som har gitt opptjening, vil det etter forskriften være inntekten de siste 12 (ev. 36) månedene helt frem til søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Departementet har satt en så kort frist for innspill at det ikke har vært mulig for LO å sende saken på ordinær høring i forbundene.  LO skriver bl.a. i sitt høringssvar at endring av relevant inntektsperiode på ett år/tre år basert på siste avsluttede kalendermåned, vil bety at opptjeningsperioden normalt vil gå på tvers av kalenderåret. Den enkeltes mulighet for å kontrollere om beregningen er riktig vil forutsette kjennskap til inntekter på månedsbasis det siste året eller de siste tre årene med utgangspunkt i søknadstidspunktet.  LO påpeker at det vil være mer tungvint for d

Advokatenes fagdager - EØS og varsling i arbeidsforhold var tema.

Advokatenes fagdager gikk av stabelen 23-24 mai i Oslo. Fagdagene er årets store begivenhet for advokater og jurister fra hele landet. LO-advokatene Alexander Cascio og Katrine Rygh Monsen foreleste om nyheter i rettsutviklingen i EU / EØS, og reglene om varsling i arbeidsforhold.  De ferske lovforslagene som er fremmet i NOU 2018:6 (2017-2018) Varsling, verdier og vern, og  prp. 74 L (2018-2019) ble også behandlet:  NOU 2018:6 (2017-2018):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-6/id2593665/ Prop. 74 L (2018-2019):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20182019/id2639812/ LOs skriftlige innspill til komité behandlingen av varslingsreglene kan du lese her: https://lo-advokatene.blogspot.com/2019/05/lo-krever-varslingsombud-og.html Lovforslaget blir trolig vedtatt av Stortinget i juni 2019 og blir ett av flere tema som behandles på LO-advokatenes årlige seminaret for tillitsvalgte - den 17. september 2019.