Gå til hovedinnhold

Høyre og FrP vil ikke ta ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven.




Justiskomiteen behandlet nylig forslaget fra Arbeiderpartiet og LO-kongressen om å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven.

En lovendring vil bidra til å avklare at ILOs kjernekonvensjoner har en helt spesiell status og vekt i norsk rett, men Høyre og Frp forkastet forslaget.  

Medlemmene fra H og FrP mener forslaget er unødvendig fordi Norge har ratifisert ILOs kjernekonvensjoner og at Norge som stat er forpliktet etter konvensjonenes innhold. Det er klart misvisende:

ILO konvensjonene har mindre vekt enn konvensjoner som er tatt inn i Menneskerettsloven og ved konflikt med andre bestemmelser kan ILO konvensjonene derfor bli satt til side.  Det at Norge som stat er forpliktet etter ILO konvensjonene er heller ikke det samme som at private parter automatisk kan påberope seg rettighetene som følger av konvensjonene, noe Holship saken også illustrerer.  

Medlemmene fra Høyre og FrP erkjenner at ILO konvensjonene vil få økt vekt og betydning i norsk rett hvis de tas inn i Menneskerettsloven. De  mener likevel det er tilstrekkelig at "arbeidstakernes rettigheter i henhold til ILOs kjernekonvensjoner for alle praktiske formål er oppfylt".

Det er vanskelig å forstå hva Høyre og FrP legger i dette. Det har stor praktisk betydning å avklare om norske domstoler og myndigheter kan gripe inn i faglige rettigheter i større utstrekning enn det som følger av ILOs kjernekonvensjoner. Adgangen til å gripe inn i arbeidskamp er  spørsmål av stor praktisk betydning for norsk arbeidsliv, og berører grunnleggende faglige rettigheter.

Medlemmene fra Høyre og FrP viser videre til at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har lagt vekt på ILO-konvensjonen ved tolkningen av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK).  Høyre og FrP mener med andre ord at det bør være opp til domstolene, ikke Stortinget eller folkevalgte, å avklare  hvilken betydning ILO konvensjoner skal ha i norsk rett. 


Link til Stortingets behandling av lovforslaget her:



LO/NTF sin klage til EMD i Holship saken er omtalt her:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nytt om Holship saken for EMD

Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken. LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD.  Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i EØS avtalen kan rettferdiggjøre inngrep i bruk av boikott som faglig aksjon. EMD sin behandling har også betydning for hvilket vern

Advokatenes fagdager - EØS og varsling i arbeidsforhold var tema.

Advokatenes fagdager gikk av stabelen 23-24 mai i Oslo. Fagdagene er årets store begivenhet for advokater og jurister fra hele landet. LO-advokatene Alexander Cascio og Katrine Rygh Monsen foreleste om nyheter i rettsutviklingen i EU / EØS, og reglene om varsling i arbeidsforhold.  De ferske lovforslagene som er fremmet i NOU 2018:6 (2017-2018) Varsling, verdier og vern, og  prp. 74 L (2018-2019) ble også behandlet:  NOU 2018:6 (2017-2018):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-6/id2593665/ Prop. 74 L (2018-2019):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20182019/id2639812/ LOs skriftlige innspill til komité behandlingen av varslingsreglene kan du lese her: https://lo-advokatene.blogspot.com/2019/05/lo-krever-varslingsombud-og.html Lovforslaget blir trolig vedtatt av Stortinget i juni 2019 og blir ett av flere tema som behandles på LO-advokatenes årlige seminaret for tillitsvalgte - den 17. september 2019. 

Dagpenger, endring i regelverket.

Departementet vurderer endringer i forskriftene om dagpenger, bl.a. perioden for opptjening av minsteinntekt og beregningsgrunnlaget for dagpenger. Mens det til nå har vært inntekt det siste avsluttede eller tre avsluttede, hele kalenderårene som har gitt opptjening, vil det etter forskriften være inntekten de siste 12 (ev. 36) månedene helt frem til søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Departementet har satt en så kort frist for innspill at det ikke har vært mulig for LO å sende saken på ordinær høring i forbundene.  LO skriver bl.a. i sitt høringssvar at endring av relevant inntektsperiode på ett år/tre år basert på siste avsluttede kalendermåned, vil bety at opptjeningsperioden normalt vil gå på tvers av kalenderåret. Den enkeltes mulighet for å kontrollere om beregningen er riktig vil forutsette kjennskap til inntekter på månedsbasis det siste året eller de siste tre årene med utgangspunkt i søknadstidspunktet.  LO påpeker at det vil være mer tungvint for d