Gå til hovedinnhold

Nytt om Holship saken for EMD


Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken.

LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD. 

Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i EØS avtalen kan rettferdiggjøre inngrep i bruk av boikott som faglig aksjon.

EMD sin behandling har også betydning for hvilket vern faglige aksjoner og arbeidskamp har etter Grunnloven. Det er ikke EMD sin oppgave å tolke Grunnloven, men i Holship saken sier Høyesterett at Grunnloven § 101, som verner organisasjonsretten, må tolkes på samme måte som  EMK artikkel 11.

Rett.24.no, nettavisen for juridiske nyheter i Norge, har en omtale av Holship saken den 28.5, link her:

De fleste saker som bringes inn for EMD avvises på et tidlig tidspunkt av en enedommer, eventuelt av et panel på tre dommere. EMD har gjennom årene mottatt rundt 1600 klager på Norge, og av disse er  det kun i overkant av 40 saker som er tatt opp til behandling. Det at Norge er bedt om å inngi tilsvar i saken betyr at Holsip saken har passert de første hinder og det er nå et panel på syv dommere som endelig skal avgjøre om saken skal fremmes til behandling i EMD. Avgjørelsen om saken skal fremmes til behandling treffes ved flertallsbeslutning og ventes ila 2019/20.

Holship saken er noe av bakgrunnen for LO-kongressen og Arbeiderpartiets krav om at ILOs kjernekonvensjoner skal tas inn i Menneskerettsloven slik at konvensjonene får samme rettslige vekt/status som rettighetene EMK/EØS. EMD sin behandling av Holship saken kan dermed også bidra til å avklare behovet for en slik lovendring.


Justiskomiteens behandling av lovforslaget kan du lese om her:

Det var LO-advokatene Håkon Angell og Lornts Nagelhus som førte saken for LO/NTF i Høyesterett. Høyesteretts dom, som er klaget inn for EMD, kan leses her:


ETUC behandlet forøvrig samme sakskompleks på sin kongress  i Wien: 


I siste nummer av Industrial Law Journal (1/2019) har Atle Sønsteli Johansen, leder av LO-juridisk, skrevet en kort omtale om "Strikes and Core Labour Standards in Norway and in the EU/EEA":


 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Staten tapte sak om styringsrett mot Fagforbundet.

LO-advokat Fredrik Jadar bisto Fagforbundet og en kvinnelig ansatt i en statlig etat på Sørlandet som ble omplassert til et nytt geografisk tjenestested. Omplasseringen medførte at den ansatte fikk 13,8 mil lenger daglig reisevei. 



Arbeidsgiver mente omplasseringen kunne gjennomføres i kraft av  "styringsretten", og argumenterte med at det hadde liten betydning om endringen ble gjort i kraft av styringsretten eller som endringsoppsigelse. Resultatet ville ifølge staten ha blitt det samme i begge tilfeller, blant annet fordi arbeidsgiver hadde flertallet i lokalt ansettelsesråd.


Aust-Agder tingrett var ikke enig i dette. Retten kom til at den ansatte i realiteten hadde fått en endringsoppsigelse, som følge av den store geografiske endringen i arbeidsstedet. Retten tok ikke stilling til om arbeidsgiver hadde saklige og gode grunner for omplasseringen. Omplasseringen var uansett ugyldig, fordi saksbehandlingsreglene for oppsigelser var tilsidesatt. Retten uttalte blant annet:


&…

Nye regler om arbeidsavklaringspenger - til besvær.

Innstrammingene i arbeidsavklaringspenger (fra 1. januar 2018) har skapt stor politisk debatt og mange kritiske medieoppslag. Opposisjonen på Stortinget har lenge prøvd å endre reglene. Stortingets arbeids- og sosialkomite har nylig nedstemt forslaget om reversering av reglene. Saken behandles i Stortinget 22. mai og bl.a Fagforbundet har i den forbindelse varslet en politisk markering. 


Nedgangen i tallet på AAP-mottakere er på 16.700,-,  men folk på arbeidsavklaringspenger blir ikke borte selv om de går ut av denne køen. Ifølge Fagforbundet viser det seg bl.a. at 3100 er over på sosialhjelp. 4600 er blitt uføre, noe som alene gir 1,5 milliarder kroner mer i kostnader. Vel og merke dekkes utgiftene til sosialhjelp av kommunene, ikke  staten  som får en tilsvarende «besparelse», les Fagforbundets omtale av virkningene ved endringene her:
https://www.fagforbundet.no/nyheter/a/9936/fagforbundet-oppfordrer-demonstrer-mot-regjeringens-brutale-kutt-i-arbeidsavklaringspenger/
Se også Frifagbev…