Gå til hovedinnhold

Nytt om Holship saken for EMD


Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken.

LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD. 

Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i EØS avtalen kan rettferdiggjøre inngrep i bruk av boikott som faglig aksjon.

EMD sin behandling har også betydning for hvilket vern faglige aksjoner og arbeidskamp har etter Grunnloven. Det er ikke EMD sin oppgave å tolke Grunnloven, men i Holship saken sier Høyesterett at Grunnloven § 101, som verner organisasjonsretten, må tolkes på samme måte som  EMK artikkel 11.

Rett.24.no, nettavisen for juridiske nyheter i Norge, har en omtale av Holship saken den 28.5, link her:

De fleste saker som bringes inn for EMD avvises på et tidlig tidspunkt av en enedommer, eventuelt av et panel på tre dommere. EMD har gjennom årene mottatt rundt 1600 klager på Norge, og av disse er  det kun i overkant av 40 saker som er tatt opp til behandling. Det at Norge er bedt om å inngi tilsvar i saken betyr at Holsip saken har passert de første hinder og det er nå et panel på syv dommere som endelig skal avgjøre om saken skal fremmes til behandling i EMD. Avgjørelsen om saken skal fremmes til behandling treffes ved flertallsbeslutning og ventes ila 2019/20.

Holship saken er noe av bakgrunnen for LO-kongressen og Arbeiderpartiets krav om at ILOs kjernekonvensjoner skal tas inn i Menneskerettsloven slik at konvensjonene får samme rettslige vekt/status som rettighetene EMK/EØS. EMD sin behandling av Holship saken kan dermed også bidra til å avklare behovet for en slik lovendring.


Justiskomiteens behandling av lovforslaget kan du lese om her:

Det var LO-advokatene Håkon Angell og Lornts Nagelhus som førte saken for LO/NTF i Høyesterett. Høyesteretts dom, som er klaget inn for EMD, kan leses her:


ETUC behandlet forøvrig samme sakskompleks på sin kongress  i Wien: 


I siste nummer av Industrial Law Journal (1/2019) har Atle Sønsteli Johansen, leder av LO-juridisk, skrevet en kort omtale om "Strikes and Core Labour Standards in Norway and in the EU/EEA":


 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Advokatenes fagdager - EØS og varsling i arbeidsforhold var tema.

Advokatenes fagdager gikk av stabelen 23-24 mai i Oslo. Fagdagene er årets store begivenhet for advokater og jurister fra hele landet. LO-advokatene Alexander Cascio og Katrine Rygh Monsen foreleste om nyheter i rettsutviklingen i EU / EØS, og reglene om varsling i arbeidsforhold.  De ferske lovforslagene som er fremmet i NOU 2018:6 (2017-2018) Varsling, verdier og vern, og  prp. 74 L (2018-2019) ble også behandlet:  NOU 2018:6 (2017-2018):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-6/id2593665/ Prop. 74 L (2018-2019):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20182019/id2639812/ LOs skriftlige innspill til komité behandlingen av varslingsreglene kan du lese her: https://lo-advokatene.blogspot.com/2019/05/lo-krever-varslingsombud-og.html Lovforslaget blir trolig vedtatt av Stortinget i juni 2019 og blir ett av flere tema som behandles på LO-advokatenes årlige seminaret for tillitsvalgte - den 17. september 2019. 

Dagpenger, endring i regelverket.

Departementet vurderer endringer i forskriftene om dagpenger, bl.a. perioden for opptjening av minsteinntekt og beregningsgrunnlaget for dagpenger. Mens det til nå har vært inntekt det siste avsluttede eller tre avsluttede, hele kalenderårene som har gitt opptjening, vil det etter forskriften være inntekten de siste 12 (ev. 36) månedene helt frem til søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Departementet har satt en så kort frist for innspill at det ikke har vært mulig for LO å sende saken på ordinær høring i forbundene.  LO skriver bl.a. i sitt høringssvar at endring av relevant inntektsperiode på ett år/tre år basert på siste avsluttede kalendermåned, vil bety at opptjeningsperioden normalt vil gå på tvers av kalenderåret. Den enkeltes mulighet for å kontrollere om beregningen er riktig vil forutsette kjennskap til inntekter på månedsbasis det siste året eller de siste tre årene med utgangspunkt i søknadstidspunktet.  LO påpeker at det vil være mer tungvint for d