Gå til hovedinnhold

Høyesterett - ny dom om endringsoppsigelse


Høyesterett avsa nylig en dom om endringsoppsigelse som gjaldt bestemmelsen i skipsarbeidsloven § 5-6, Denne bestemmelsen tilsvarer arbeidsmiljølovens § 15-7 og dommen har således også betydning for endringsoppsigelser utenfor sjøfartsforhold.

Link til dommen her:

    https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2019/mai-2019/hr-2019-928-a.pdf   

Bakgrunnen for saken er at en overstyrmann ble degradert til førstestyrmann, ett nivå ned i stilling, uten vesentlig lønnsreduksjon. Degraderingen skjedde etter en ulykke på Hurtigruten og det ble lagt til grunn at ulykken fant sted som følge av alvorlige navigasjonsfeil.

Høyesterett slår fast det selvsagte, at en slik degradering i stilling ikke kan gjennomføres innenfor arbeidsgivers styringsrett (avsnitt 45). Endringene ble fra Hurtigruten sin side også gjennomført som en oppsigelse fra stillingen som overstyrmann, men med tilbud om ny stilling som førstestyrmann.

I avsnitt 18 i dommen fremgår det at  arbeidstaker aksepterte endringsoppsigelsen, med forbehold om å prøve oppsigelsen rettslig. Et slikt forbehold er ikke uvanlig og praktisk viktig, se  bl.a. Arbeidsrett.no (4. utg.) s. 1155 og i Johansen/Stueland (2. utg.) s. 820. I saken  aksepterte Hurtigruten at det er rettslig adgang til å ta slikt forbehold. 

Det fremgår av dommen at terskelen for oppsigelse er noe lavere enn ellers når arbeidstaker har fått tilbud om annet arbeid, jf. avsnitt 49. Dette er i tråd med det som er antatt og gammelt nytt, men det er klargjørende at dommen så klart sier at dette er en del av den generelle rimelighetsvurdering. Momenter i denne rimelighetsvurderingen er nevnt i dommen avsnitt 50, bl.a. innholdet i den nye stillingen, sammenlignet med den stilling arbeidstaker hadde tidligere. Her vil ikke bare stillingens grad og karakter, men  lønnsforskjeller være sentrale moment. I saken dreide det seg om en degradering, men ikke noen betydelig lønnsreduksjon.

Når det gjelder saksbehandlingen er det verdt å merke seg at Høyesterett (avsnitt 53) så klart trekker inn betydningen av tidsnære opplysninger. Sammenholdt med kravene til bevis som Høyesterett oppstiller bl.a. i Skanska-dommen (HR 2019-424A)  kan arbeidsgiver etter dette vanskelig høres med forklaringer og anførsler  som ikke kan dokumenteres ved  tidsnære bevis. Det understrekes videre i avsnitt 108 i dommen om saksbehandlingen at "[d]et viktigste elementet i dette er at den som vurderes oppsagt, får kjennskap til oppsigelsesgrunnen og tilstrekkelig mulighet for å uttale seg". I dette ligger det et krav om at arbeidstaker skal få fullstendig dokumentasjon som muliggjør samtidig imøtegåelse.

Høyesterett har også en bemerkning om saklighetsvurderingen vis a vis ledere.  I avsnitt 117 er det uttalt at "Overstyrmann A hadde en ledende posisjon. Det stilles strengere krav til innehavere av slike stillinger, jf. også Rt-1997-1128 på side 1133. Det lå til stillingen at overstyrmannen hadde ansvaret for manges sikkerhet og store materielle verdier".

I Rt-1997-1128, som gjeldt en administrerende direktør, knyttet Høyesterett vurderingen til "det særlige behovet for tillit til en leder, og med den signaleffekt en leders handlemåte har overfor andre ansatte". Dette kan forstås slik at saklighetsvurderingen bare er særlig strengere i mellomlederes disfavør dersom det finnes slike særlige forhold knyttet til ledelsesfunksjonen som er eksemplifisert i disse sitatene.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Takk for følget på «Beta-bloggen», følg oss på: lo.no/loadvokatene

De to siste ukene av mai åpnet vi en «test blogg» hvor vi omtalte noen av de saker som LOs juridiske avdeling håndterer, samt andre aktuelle arbeidsrettslige nyheter. Følg oss på vår nye side her: https://www.lo.no/loadvokatene/   ELLER FØLG: LO-advokatenes gruppe på Facebook . Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed. Bloggen har primært hatt tillitsvalgte og ansatte i forbundene som målgruppe, og vi har dekket saksområder som LO juridisk behandler, det vil si rettslige spørsmål som helt eller delvis har  tilknytning til arbeidslivet.  Dette omfatter bl.a. trygderettigheter/NAV saker som uførepensjon, dagpenger mm, og innleggene om nye lovregler om arbeidsavklaringspenger ble lest og delt av mange. Det samme gjelder artikkelen om yrkesskade og konkursen i det danske forsikringsselskapet Alpha. Vi har også hatt innlegg som omtaler  individuelle og kollektive tvistesaker på arbeidsrettens områ...

Høyre og FrP vil ikke ta ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven.

Justiskomiteen behandlet nylig forslaget fra Arbeiderpartiet og LO-kongressen om å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. En lovendring vil bidra til å avklare at ILOs kjernekonvensjoner har en helt spesiell status og vekt i norsk rett, men Høyre og Frp forkastet forslaget.   Medlemmene fra H og FrP mener forslaget er unødvendig fordi Norge har ratifisert ILOs kjernekonvensjoner og at Norge som stat er forpliktet etter konvensjonenes innhold. Det er klart misvisende: ILO konvensjonene har mindre vekt enn konvensjoner som er tatt inn i Menneskerettsloven og ved konflikt med andre bestemmelser kan ILO konvensjonene derfor bli satt til side.  Det at Norge som stat er forpliktet etter ILO konvensjonene er heller ikke det samme som at private parter automatisk kan påberope seg rettighetene som følger av konvensjonene, noe Holship saken også illustrerer.   Medlemmene fra Høyre og FrP erkjenner at ILO konvensjonene vil få økt vekt og betydn...