LO-advokatene - beta

Tenk deg at du jobber i en bedrift, la oss kalle den Snart-konkurs AS, som ikke har betalt deg den lønnen du skal ha: Du har ikke fått overtidsbetaling, og det mangler i tillegg lønn for en god del timer. Når du krever å få riktig lønn, sier lederen din at du skal få pengene, i alle fall ganske snart. Bør du være tålmodig og vente, eller bør du få hjelp av din tillitsvalgt til å kreve betaling straks? Svaret er at hvis arbeidsgiver senere går konkurs, så kan lønnskravet være tapt. Lønnsgarantien dekker kun lønnskrav som er forfalt 12 måneder før konkursbegjæring ble sendt til retten. Du bør derfor handle raskt.  LO advokat Andreas Van Den Heuvel gir deg her en kort veiledning :   Lønnsgarantiloven skal, som det står på nettsidene til NAV , sikre at du som arbeidstaker får utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag som du har til gode, men som arbeidsgiveren ikke er i stand til å betale på grunn av konkurs. Men lønnsgarantiloven inneholder noen viktige fri

ITUC har en årlig rangering av vernet for faglige rettigheter i ulike land. I 2018 ble 10 land plassert i  kategori 5+, en kategori som innebærer at det ikke er noen garanti for faglige rettigheter,  og totalt sammenbrudd i rettssystemet. Syria, Sudan og Burundi, er tre av landene som havnet i denne kategorien. Norge er ikke overraskende plassert i kategori 1, det vil si land hvor brudd på faglige rettigheter kun skjer sporadisk. Enkelte europeiske land, som Romania og Spania, havnet i 2018 i kategorier som innebærer at det er konstatert systematiske eller regelmessige brudd på faglige rettigheter. Gjennomgående er respekten for faglige rettigheter minst i  de fattigste land og hvor demokrati er minst utviklet.  Årets rapport og rangering presenteres i forbindelse med utdelingen av Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter. Arrangementet finner sted på Kulturhuset, Youngsgt 6, Oslo den 12. juni kl. 12-14, og er åpent for alle (ingen deltakeravgift), link h

Meddommere i arbeidsrettssaker har per i dag ikke noe tilbud om opplæring i regi av domstolene, men det kan det bli en forandring på. Domstoladministrasjonen vurderer nå å etablere et slikt tilbud.  I brevet,  som er svar på henvendelse fra LO, ber Domstoladministrasjonen om innspill og forslag til hvilken form for  opplæring og kursing som eventuelt skal tilbys de arbeidslivskyndige meddommere.   I brevet heter det bl.a: Domstoladministrasjonen har dessverre ikke i dag kapasitet til å arrangere egne kurs for meddommere. En del domstoler arrangerer samlinger for nyoppnevnte meddommere, men dette er så vidt vi har oppfattet, ikke primært rettet mot fagkyndige meddommere. Før den enkelte sak gir som regel fagdommeren en orientering til meddommerne – både fagkyndige og andre -, men dette varierer noe. Både alminnelige meddommere og fagkyndige meddommere er verdifulle bidragsytere til at norske domstoler skal fungere godt og opprettholde den høye tilliten domstolene har i s

Departementet vurderer endringer i forskriftene om dagpenger, bl.a. perioden for opptjening av minsteinntekt og beregningsgrunnlaget for dagpenger. Mens det til nå har vært inntekt det siste avsluttede eller tre avsluttede, hele kalenderårene som har gitt opptjening, vil det etter forskriften være inntekten de siste 12 (ev. 36) månedene helt frem til søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Departementet har satt en så kort frist for innspill at det ikke har vært mulig for LO å sende saken på ordinær høring i forbundene.  LO skriver bl.a. i sitt høringssvar at endring av relevant inntektsperiode på ett år/tre år basert på siste avsluttede kalendermåned, vil bety at opptjeningsperioden normalt vil gå på tvers av kalenderåret. Den enkeltes mulighet for å kontrollere om beregningen er riktig vil forutsette kjennskap til inntekter på månedsbasis det siste året eller de siste tre årene med utgangspunkt i søknadstidspunktet.  LO påpeker at det vil være mer tungvint for d

Faksimile Harstad tidende Et stort entreprenørfirmas bespisning var organisert slik at på de ulike anlegg ble dette ordnet på en kjøkkenrigg. Kjøkkenriggene som ble benyttet på de ulike prosjektene ble alle leid inn fra et annet selskap som var eid av entreprenøren. Det var uten betydning hvilke kjøkkenrigger som ble benyttet. Entreprenøren bestilte følgelig ikke en bestemt brakke. Brakkene var alle identisk. Kokkene, representert ved advokat Vikan i LO,  var de eneste faste ansatte i "kokkeavdelingen". Kokkeavdelingen er operativ i en kjøkkenbrakke i et prosjekt og forflyttes til en ny brakke når prosjektet er over. Det ble også benyttet prosjektansatte kokker som fikk oppsigelse når prosjekt ble avsluttet. Det skulle organiseres et nytt prosjekt, og i utgangspunktet skulle selskapets eneste faste ansatte benyttes på dette prosjektet. Arbeidsgiver kom til at dette ble for dyrt og leide heller inn kokker fra ISS. Kokkene fikk dermed oppsigelse. Brakkene som

Advokatenes fagdager gikk av stabelen 23-24 mai i Oslo. Fagdagene er årets store begivenhet for advokater og jurister fra hele landet. LO-advokatene Alexander Cascio og Katrine Rygh Monsen foreleste om nyheter i rettsutviklingen i EU / EØS, og reglene om varsling i arbeidsforhold.  De ferske lovforslagene som er fremmet i NOU 2018:6 (2017-2018) Varsling, verdier og vern, og  prp. 74 L (2018-2019) ble også behandlet:  NOU 2018:6 (2017-2018):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-6/id2593665/ Prop. 74 L (2018-2019):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20182019/id2639812/ LOs skriftlige innspill til komité behandlingen av varslingsreglene kan du lese her: https://lo-advokatene.blogspot.com/2019/05/lo-krever-varslingsombud-og.html Lovforslaget blir trolig vedtatt av Stortinget i juni 2019 og blir ett av flere tema som behandles på LO-advokatenes årlige seminaret for tillitsvalgte - den 17. september 2019. 

Universitetsforlaget og Jan Fougner lanserte forrige uke boken «Norsk arbeidsrett». Boka kretser rundt noen hovedspørsmål hvor forfatteren har markert seg med synspunkter som han til dels står ganske alene om, og som er kontroversielle. Selv om vi med tiden har fått en god del arbeidsrettslig litteratur, betydelig mer enn for bare 10-15 år siden, så er det en begivenhet når det gis ut en ny fagbok i arbeidsrett. Tittelen og omfanget på boken, lanseringen med over 100 inviterte gjester, og et panel med representanter fra Arbeidsretten, LO, NHO og BAHR, viser også at forlaget og forfatter har hatt store ambisjoner med boken. Det kreves store kunnskaper, disiplin og mye arbeid for å utgi en så omfattende bok. I invitasjonen til paneldeltakerne skriver forfatteren at betydningen av den norske modellen er viktigere enn noen gang, og at boka er en kjærlighetserklæring til tariffavtalene. Forfatteren vet selvsagt at tariffavtaler ikke springer ut av kjærlighet. Tariffavtaler

Høyesterett avsa nylig en dom om endringsoppsigelse som gjaldt bestemmelsen i skipsarbeidsloven § 5-6, Denne bestemmelsen tilsvarer arbeidsmiljølovens § 15-7 og dommen har således også betydning for endringsoppsigelser utenfor sjøfartsforhold. Link til dommen her:     https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2019/mai-2019/hr-2019-928-a.pdf     Bakgrunnen for saken er at en overstyrmann ble degradert til førstestyrmann, ett nivå ned i stilling, uten vesentlig lønnsreduksjon. Degraderingen skjedde etter en ulykke på Hurtigruten og det ble lagt til grunn at ulykken fant sted som følge av alvorlige navigasjonsfeil. Høyesterett slår fast det selvsagte, at en slik degradering i stilling ikke kan gjennomføres innenfor arbeidsgivers styringsrett (avsnitt 45). Endringene ble fra Hurtigruten sin side også gjennomført som en oppsigelse fra stillingen som overstyrmann, men med tilbud om ny stilling som førstestyrmann. I avsnitt 18 i dommen fremgår det at  arbeidst

Europeisk fagbevegelse (ETUC) er denne uken samlet i Wien for å fastsette handlingsprogrammet for neste periode. Onsdag 22.5 var tariffavtaler og forholdet til faglige rettigheter hovedtema og diskusjonen var bl.a knyttet til de potensielle konflikter som kan oppstå mellom økonomiske- og faglige  rettigheter. I sitt utkast til handlingsprogram fastslår ETUC grunnlaget for sitt arbeid og det heter bl.a: «Promoting and defending human rights, which include labour and trade union rights has always been at the core of the ETUC’s priorities and actions. Under samme punkt, til kravet om handlinger («action»), for kommende periode heter det bl.a. i utkastet til handlingsprogram (våre uthevinger):  To continue to call on the EU institutions, and in particular the European Commission, to ensure that in the design, interpretation and implementation of EU legislation and policy in particular when launched under the European Pillar of Social Rights – those internati