Gå til hovedinnhold

Innlegg

Takk for følget på «Beta-bloggen», følg oss på: lo.no/loadvokatene

De to siste ukene av mai åpnet vi en «test blogg» hvor vi omtalte noen av de saker som LOs juridiske avdeling håndterer, samt andre aktuelle arbeidsrettslige nyheter. Følg oss på vår nye side her: https://www.lo.no/loadvokatene/   ELLER FØLG: LO-advokatenes gruppe på Facebook . Be om å bli medlem, og få informasjon om nye innlegg direkte i din egen FB-feed. Bloggen har primært hatt tillitsvalgte og ansatte i forbundene som målgruppe, og vi har dekket saksområder som LO juridisk behandler, det vil si rettslige spørsmål som helt eller delvis har  tilknytning til arbeidslivet.  Dette omfatter bl.a. trygderettigheter/NAV saker som uførepensjon, dagpenger mm, og innleggene om nye lovregler om arbeidsavklaringspenger ble lest og delt av mange. Det samme gjelder artikkelen om yrkesskade og konkursen i det danske forsikringsselskapet Alpha. Vi har også hatt innlegg som omtaler  individuelle og kollektive tvistesaker på arbeidsrettens område, bl.a dommer fra Arbe
Nylige innlegg

Grensen mellom avskjed og oppsigelse

Høyesterett har i flere dommer gitt anvisning på et strengt saklighetskrav ved oppsigelser, jf. blant annet Rt-2009-685: «Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner».  Vilkårene for avskjed er betydelig strengere, her må det dreie seg om grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Etter rettspraksis beror ikke dette kun på det aktuelle misligholdets art og alvor. Avskjed må, etter en bred  helhetsvurdering, heller ikke fremstå som en urimelig eller uforholdsmessig reaksjon. I arbeidsretten er grensen mellom avskjed og oppsigelse en klassisk problemstilling, og nylig kom en dom som illustrerer grensedragningene. Etter langvarige uoverensstemmelser mellom partene som bl.a var knyttet til påstander om ulovlig fravær, det som ble oppfattet som trusler fra arbeidstaker om at bedriftens produksjonen kunne bli sabotert og diverse andre samarbeidsproblemer, brudd på strenge hygiene instrukser  mm., bl

Fristene i lønnsgarantiloven er et problem

Tenk deg at du jobber i en bedrift, la oss kalle den Snart-konkurs AS, som ikke har betalt deg den lønnen du skal ha: Du har ikke fått overtidsbetaling, og det mangler i tillegg lønn for en god del timer. Når du krever å få riktig lønn, sier lederen din at du skal få pengene, i alle fall ganske snart. Bør du være tålmodig og vente, eller bør du få hjelp av din tillitsvalgt til å kreve betaling straks? Svaret er at hvis arbeidsgiver senere går konkurs, så kan lønnskravet være tapt. Lønnsgarantien dekker kun lønnskrav som er forfalt 12 måneder før konkursbegjæring ble sendt til retten. Du bør derfor handle raskt.  LO advokat Andreas Van Den Heuvel gir deg her en kort veiledning :   Lønnsgarantiloven skal, som det står på nettsidene til NAV , sikre at du som arbeidstaker får utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag som du har til gode, men som arbeidsgiveren ikke er i stand til å betale på grunn av konkurs. Men lønnsgarantiloven inneholder noen viktige fri

World´s worst countries for workers

ITUC har en årlig rangering av vernet for faglige rettigheter i ulike land. I 2018 ble 10 land plassert i  kategori 5+, en kategori som innebærer at det ikke er noen garanti for faglige rettigheter,  og totalt sammenbrudd i rettssystemet. Syria, Sudan og Burundi, er tre av landene som havnet i denne kategorien. Norge er ikke overraskende plassert i kategori 1, det vil si land hvor brudd på faglige rettigheter kun skjer sporadisk. Enkelte europeiske land, som Romania og Spania, havnet i 2018 i kategorier som innebærer at det er konstatert systematiske eller regelmessige brudd på faglige rettigheter. Gjennomgående er respekten for faglige rettigheter minst i  de fattigste land og hvor demokrati er minst utviklet.  Årets rapport og rangering presenteres i forbindelse med utdelingen av Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter. Arrangementet finner sted på Kulturhuset, Youngsgt 6, Oslo den 12. juni kl. 12-14, og er åpent for alle (ingen deltakeravgift), link h

Kursing av meddommere i arbeidsrettssaker - Domstoladministrasjonen ber om innspill.

Meddommere i arbeidsrettssaker har per i dag ikke noe tilbud om opplæring i regi av domstolene, men det kan det bli en forandring på. Domstoladministrasjonen vurderer nå å etablere et slikt tilbud.  I brevet,  som er svar på henvendelse fra LO, ber Domstoladministrasjonen om innspill og forslag til hvilken form for  opplæring og kursing som eventuelt skal tilbys de arbeidslivskyndige meddommere.   I brevet heter det bl.a: Domstoladministrasjonen har dessverre ikke i dag kapasitet til å arrangere egne kurs for meddommere. En del domstoler arrangerer samlinger for nyoppnevnte meddommere, men dette er så vidt vi har oppfattet, ikke primært rettet mot fagkyndige meddommere. Før den enkelte sak gir som regel fagdommeren en orientering til meddommerne – både fagkyndige og andre -, men dette varierer noe. Både alminnelige meddommere og fagkyndige meddommere er verdifulle bidragsytere til at norske domstoler skal fungere godt og opprettholde den høye tilliten domstolene har i s

Dagpenger, endring i regelverket.

Departementet vurderer endringer i forskriftene om dagpenger, bl.a. perioden for opptjening av minsteinntekt og beregningsgrunnlaget for dagpenger. Mens det til nå har vært inntekt det siste avsluttede eller tre avsluttede, hele kalenderårene som har gitt opptjening, vil det etter forskriften være inntekten de siste 12 (ev. 36) månedene helt frem til søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Departementet har satt en så kort frist for innspill at det ikke har vært mulig for LO å sende saken på ordinær høring i forbundene.  LO skriver bl.a. i sitt høringssvar at endring av relevant inntektsperiode på ett år/tre år basert på siste avsluttede kalendermåned, vil bety at opptjeningsperioden normalt vil gå på tvers av kalenderåret. Den enkeltes mulighet for å kontrollere om beregningen er riktig vil forutsette kjennskap til inntekter på månedsbasis det siste året eller de siste tre årene med utgangspunkt i søknadstidspunktet.  LO påpeker at det vil være mer tungvint for d

Krav om fast ansettelse etter virksomhetsoverdragelse førte ikke frem

Faksimile Harstad tidende Et stort entreprenørfirmas bespisning var organisert slik at på de ulike anlegg ble dette ordnet på en kjøkkenrigg. Kjøkkenriggene som ble benyttet på de ulike prosjektene ble alle leid inn fra et annet selskap som var eid av entreprenøren. Det var uten betydning hvilke kjøkkenrigger som ble benyttet. Entreprenøren bestilte følgelig ikke en bestemt brakke. Brakkene var alle identisk. Kokkene, representert ved advokat Vikan i LO,  var de eneste faste ansatte i "kokkeavdelingen". Kokkeavdelingen er operativ i en kjøkkenbrakke i et prosjekt og forflyttes til en ny brakke når prosjektet er over. Det ble også benyttet prosjektansatte kokker som fikk oppsigelse når prosjekt ble avsluttet. Det skulle organiseres et nytt prosjekt, og i utgangspunktet skulle selskapets eneste faste ansatte benyttes på dette prosjektet. Arbeidsgiver kom til at dette ble for dyrt og leide heller inn kokker fra ISS. Kokkene fikk dermed oppsigelse. Brakkene som

Advokatenes fagdager - EØS og varsling i arbeidsforhold var tema.

Advokatenes fagdager gikk av stabelen 23-24 mai i Oslo. Fagdagene er årets store begivenhet for advokater og jurister fra hele landet. LO-advokatene Alexander Cascio og Katrine Rygh Monsen foreleste om nyheter i rettsutviklingen i EU / EØS, og reglene om varsling i arbeidsforhold.  De ferske lovforslagene som er fremmet i NOU 2018:6 (2017-2018) Varsling, verdier og vern, og  prp. 74 L (2018-2019) ble også behandlet:  NOU 2018:6 (2017-2018):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-6/id2593665/ Prop. 74 L (2018-2019):   https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20182019/id2639812/ LOs skriftlige innspill til komité behandlingen av varslingsreglene kan du lese her: https://lo-advokatene.blogspot.com/2019/05/lo-krever-varslingsombud-og.html Lovforslaget blir trolig vedtatt av Stortinget i juni 2019 og blir ett av flere tema som behandles på LO-advokatenes årlige seminaret for tillitsvalgte - den 17. september 2019. 

«Norsk arbeidsrett» av Jan Fougner

Universitetsforlaget og Jan Fougner lanserte forrige uke boken «Norsk arbeidsrett». Boka kretser rundt noen hovedspørsmål hvor forfatteren har markert seg med synspunkter som han til dels står ganske alene om, og som er kontroversielle. Selv om vi med tiden har fått en god del arbeidsrettslig litteratur, betydelig mer enn for bare 10-15 år siden, så er det en begivenhet når det gis ut en ny fagbok i arbeidsrett. Tittelen og omfanget på boken, lanseringen med over 100 inviterte gjester, og et panel med representanter fra Arbeidsretten, LO, NHO og BAHR, viser også at forlaget og forfatter har hatt store ambisjoner med boken. Det kreves store kunnskaper, disiplin og mye arbeid for å utgi en så omfattende bok. I invitasjonen til paneldeltakerne skriver forfatteren at betydningen av den norske modellen er viktigere enn noen gang, og at boka er en kjærlighetserklæring til tariffavtalene. Forfatteren vet selvsagt at tariffavtaler ikke springer ut av kjærlighet. Tariffavtaler