Gå til hovedinnhold

Nytt om Holship saken for EMD


Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken.

LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD. 

Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i EØS avtalen kan rettferdiggjøre inngrep i bruk av boikott som faglig aksjon.

EMD sin behandling har også betydning for hvilket vern faglige aksjoner og arbeidskamp har etter Grunnloven. Det er ikke EMD sin oppgave å tolke Grunnloven, men i Holship saken sier Høyesterett at Grunnloven § 101, som verner organisasjonsretten, må tolkes på samme måte som  EMK artikkel 11.

Rett.24.no, nettavisen for juridiske nyheter i Norge, har en omtale av Holship saken den 28.5, link her:

De fleste saker som bringes inn for EMD avvises på et tidlig tidspunkt av en enedommer, eventuelt av et panel på tre dommere. EMD har gjennom årene mottatt rundt 1600 klager på Norge, og av disse er  det kun i overkant av 40 saker som er tatt opp til behandling. Det at Norge er bedt om å inngi tilsvar i saken betyr at Holsip saken har passert de første hinder og det er nå et panel på syv dommere som endelig skal avgjøre om saken skal fremmes til behandling i EMD. Avgjørelsen om saken skal fremmes til behandling treffes ved flertallsbeslutning og ventes ila 2019/20.

Holship saken er noe av bakgrunnen for LO-kongressen og Arbeiderpartiets krav om at ILOs kjernekonvensjoner skal tas inn i Menneskerettsloven slik at konvensjonene får samme rettslige vekt/status som rettighetene EMK/EØS. EMD sin behandling av Holship saken kan dermed også bidra til å avklare behovet for en slik lovendring.


Justiskomiteens behandling av lovforslaget kan du lese om her:

Det var LO-advokatene Håkon Angell og Lornts Nagelhus som førte saken for LO/NTF i Høyesterett. Høyesteretts dom, som er klaget inn for EMD, kan leses her:


ETUC behandlet forøvrig samme sakskompleks på sin kongress  i Wien: 


I siste nummer av Industrial Law Journal (1/2019) har Atle Sønsteli Johansen, leder av LO-juridisk, skrevet en kort omtale om "Strikes and Core Labour Standards in Norway and in the EU/EEA":


 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Høyesterett - ny dom om endringsoppsigelse

Høyesterett avsa nylig en dom om endringsoppsigelse som gjaldt bestemmelsen i skipsarbeidsloven § 5-6, Denne bestemmelsen tilsvarer arbeidsmiljølovens § 15-7 og dommen har således også betydning for endringsoppsigelser utenfor sjøfartsforhold. Link til dommen her:     https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2019/mai-2019/hr-2019-928-a.pdf     Bakgrunnen for saken er at en overstyrmann ble degradert til førstestyrmann, ett nivå ned i stilling, uten vesentlig lønnsreduksjon. Degraderingen skjedde etter en ulykke på Hurtigruten og det ble lagt til grunn at ulykken fant sted som følge av alvorlige navigasjonsfeil. Høyesterett slår fast det selvsagte, at en slik degradering i stilling ikke kan gjennomføres innenfor arbeidsgivers styringsrett (avsnitt 45). Endringene ble fra Hurtigruten sin side også gjennomført som en oppsigelse fra stillingen som overstyrmann, men med tilbud om ny...

«Norsk arbeidsrett» av Jan Fougner

Universitetsforlaget og Jan Fougner lanserte forrige uke boken «Norsk arbeidsrett». Boka kretser rundt noen hovedspørsmål hvor forfatteren har markert seg med synspunkter som han til dels står ganske alene om, og som er kontroversielle. Selv om vi med tiden har fått en god del arbeidsrettslig litteratur, betydelig mer enn for bare 10-15 år siden, så er det en begivenhet når det gis ut en ny fagbok i arbeidsrett. Tittelen og omfanget på boken, lanseringen med over 100 inviterte gjester, og et panel med representanter fra Arbeidsretten, LO, NHO og BAHR, viser også at forlaget og forfatter har hatt store ambisjoner med boken. Det kreves store kunnskaper, disiplin og mye arbeid for å utgi en så omfattende bok. I invitasjonen til paneldeltakerne skriver forfatteren at betydningen av den norske modellen er viktigere enn noen gang, og at boka er en kjærlighetserklæring til tariffavtalene. Forfatteren vet selvsagt at tariffavtaler ikke springer ut av kjærlighet. Tariffavtaler...