Gå til hovedinnhold

Grensen mellom avskjed og oppsigelse

Høyesterett har i flere dommer gitt anvisning på et strengt saklighetskrav ved oppsigelser, jf. blant annet Rt-2009-685: «Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner». 


Vilkårene for avskjed er betydelig strengere, her må det dreie seg om grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Etter rettspraksis beror ikke dette kun på det aktuelle misligholdets art og alvor. Avskjed må, etter en bred  helhetsvurdering, heller ikke fremstå som en urimelig eller uforholdsmessig reaksjon.

I arbeidsretten er grensen mellom avskjed og oppsigelse en klassisk problemstilling, og nylig kom en dom som illustrerer grensedragningene.

Etter langvarige uoverensstemmelser mellom partene som bl.a var knyttet til påstander om ulovlig fravær, det som ble oppfattet som trusler fra arbeidstaker om at bedriftens produksjonen kunne bli sabotert og diverse andre samarbeidsproblemer, brudd på strenge hygiene instrukser  mm., ble arbeidstaker avskjediget.

Arbeidstaker, som var bistått av LO-advokat Katrine Rygh Monsen, tok ut søksmål med påstand om at avskjeden var ugyldig, samt krav om erstatning. Tingretten var enig med arbeidstaker at forholdene som var anført fra bedriftens side ikke kvalifiserte til avskjed, og bedriften ble dømt  til å betale  arbeidstaker kr. 50 000,- i oppreisningserstatning.

Tingretten uttalte blant annet:
"Men retten finner det bevist at AT uttalte at han hadde noen bilder som han vurderte å dele med en tredjepart og at oppringningen til B ble gjort for å true om slik deling. Etter rettens oppfatning kan dette verken alene eller sammen med andre forhold, begrunne en avskjed. Det vises til den høye terskelen for avskjed som det er redegjort for ovenfor. Etter rettens oppfatning kan det også stilles spørsmål ved om arbeidsgiver i sin vurdering av hendelsen har hatt tilstrekkelig bredde i sin vurdering, og det vises for så vidt til den formulering som fremgår av nevnte tekstmelding." 

Retten kom derimot til at avskjeden kunne opprettholdes som oppsigelse. I  vurderingen la retten avgjørende vekt på at det forelå trusler om sabotasje, og at arbeidstaker, etter rettens syn, hadde vist liten evne til forbedring: 


«Når retten, på tross av det overnevnte, har kommet til at avskjeden er gyldig som en oppsigelse er det fordi retten har lagt avgjørende vekt på at saksøkte siden august 2016 har dokumentert at de gjennomgående har ført dialog og avholdt møter med saksøker der hans manglende innrettelse etter bedriftens hygienekrav, rutiner for å melde sykefravær og hans tilbøyelighet til å fremsette trusler om bruk av sykemelding, om å publisere bilder av negativ karakter for bedriften samt trusler om sabotasje har vært tema. Saksøker synes imidlertid uten evne og vilje til å rette seg etter de pålegg som arbeidsgiver gir. De trusler som ble fremsatt i 2017 finner retten at er av svært alvorlig karakter og samlet sett medføre dette etter rettens oppfatning at saksøkte hadde saklig grunn for å avslutte arbeidsforholdet ved oppsigelse i april 2018.»

Med det resultat retten kom til, ble ingen av partene tilkjent saksomkostninger. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Nytt om Holship saken for EMD

Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) ber Norge uttale seg i Holship saken. LO/NTF klaget i 2017 Holship saken inn for EMD. Saken reiser mange uavklarte spørsmål og  har stor internasjonal interesse. Etter to års behandling har domstolen nå bedt om at Norge uttaler seg i saken. Ett av spørsmålene er  om bruk av boikott som primæraksjon er vernet av den Europeiske Mennneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11. I sin dom sier Høyesterett at det er opp til EMD å avklare dette og Høyesterett gikk ikke inn på hva som kunne utledes av ILO-retten. I Høyesterett gikk regjeringsadvokaten langt i å anerkjenne at vernet for faglige rettigheter i EMK og ILO er sammenfallende, og det gjenstår å se om dette vil gjenspeile seg i regjeringens svar til EMD.  Høyesteretts dom i Holship-saken er videre kritisert ved at dommen bygger på at etableringsreglene i E...

Høyesterett - ny dom om endringsoppsigelse

Høyesterett avsa nylig en dom om endringsoppsigelse som gjaldt bestemmelsen i skipsarbeidsloven § 5-6, Denne bestemmelsen tilsvarer arbeidsmiljølovens § 15-7 og dommen har således også betydning for endringsoppsigelser utenfor sjøfartsforhold. Link til dommen her:     https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2019/mai-2019/hr-2019-928-a.pdf     Bakgrunnen for saken er at en overstyrmann ble degradert til førstestyrmann, ett nivå ned i stilling, uten vesentlig lønnsreduksjon. Degraderingen skjedde etter en ulykke på Hurtigruten og det ble lagt til grunn at ulykken fant sted som følge av alvorlige navigasjonsfeil. Høyesterett slår fast det selvsagte, at en slik degradering i stilling ikke kan gjennomføres innenfor arbeidsgivers styringsrett (avsnitt 45). Endringene ble fra Hurtigruten sin side også gjennomført som en oppsigelse fra stillingen som overstyrmann, men med tilbud om ny...

«Norsk arbeidsrett» av Jan Fougner

Universitetsforlaget og Jan Fougner lanserte forrige uke boken «Norsk arbeidsrett». Boka kretser rundt noen hovedspørsmål hvor forfatteren har markert seg med synspunkter som han til dels står ganske alene om, og som er kontroversielle. Selv om vi med tiden har fått en god del arbeidsrettslig litteratur, betydelig mer enn for bare 10-15 år siden, så er det en begivenhet når det gis ut en ny fagbok i arbeidsrett. Tittelen og omfanget på boken, lanseringen med over 100 inviterte gjester, og et panel med representanter fra Arbeidsretten, LO, NHO og BAHR, viser også at forlaget og forfatter har hatt store ambisjoner med boken. Det kreves store kunnskaper, disiplin og mye arbeid for å utgi en så omfattende bok. I invitasjonen til paneldeltakerne skriver forfatteren at betydningen av den norske modellen er viktigere enn noen gang, og at boka er en kjærlighetserklæring til tariffavtalene. Forfatteren vet selvsagt at tariffavtaler ikke springer ut av kjærlighet. Tariffavtaler...